Endelig saa vi sola! Det har vi forsaavidt gjort tidligere ogsaa, men i dag gaar det faktisk an aa slappe av ved bassengkanten midt mellom slagene.
Vi kom hjem fra to netter i Kalombo landsby to – tre timer fra Livingstone. Dere skal faa hoere mer om det senere, nok aa si at selv de toeffeste guttene graat (innvendig) da vi broet opp fra en uforskammet vennlig landsby tidlig i gaar morges. Tenk avslutningsprogrammet av `Den lange reisen`..
I dag blir det sunset cruise paa Zambezi, i morra drar vi paa det vi haaper blir en moderat solvennlig safari til Chobe, og vil ikke vaere tilbake i sivilisasjonen foer tirsdag kveld. Onsdag blir oppdage Livingstone Selv-dag, mens de fleste vender nesa mot Johannesburg torsdag.
Internett? Nei, daarlig. Desverre blir det nok mest oppdateringer naar vi kommer hjem, men la oss avslutte med at folk har sluppet veldig godt fra basiller og igler, og at formen er paa topp.
Mer kommer senere…
Høres ut som at dere har det veldig bra på turen deres!
Gleder meg til dere kommer hjem så jeg kan få se bilder og høre historier! =D
Johannesburg
Turen til Johannesburg og Soweto var en fin og lærerik tur, men stod ikke helt til forventningene. Vi hadde nok sett for oss at særlig Soweto skulle gjøre mer inntrykk. Den ”slummen” vi så var ikke verre enn det vi hadde sett før, og jeg syns faktisk de som bodde i Soweto (den delen vi var i hvert fall) hadde det bedre enn de som bodde i landsbyen vi besøkte… Men så skal det sies at vi var i den rikeste delen av townshipen.
Det var uansett spennende å få sett litt mer av Sør-Afrika og Johannesburg, og det er dette jeg skal skrive mest om.
Første stopp på turen var ”downtown” i Johannesburg, etter en halvtimes kjøring fra hotellet. Jeg fikk et ganske bra inntrykk av byen fra bussvinduet; høye, moderne bygninger, hoteller, forretningsbygninger, kontorer, godt utbygde veier og nye bensinstasjoner. Guiden fortalte om gullgraving og eksportering av diamanter, som er Sør-Afrikas største industrier. Rundt byen lå det store ”hauger” som nesten så ut som åser eller små fjell, og vi fikk vite at dette var avfallet etter all gullgravingen som har funnet og som fortsatt finner sted rundt og under byen. Det så ut som det var gravd opp mye…
En annen ting guiden snakket en del om, var kriminaliteten i Johannesburg. Som vi visste fra før, er Johannesburg en av de mest kriminelle byene i verden. I og med at vi ikke fikk lov til å gå ut på gata mens vi var der, altså ikke utenfor hotellet engang, tok vi dette på alvor, og det var nesten så vi ventet på å se noen bli skutt på åpen gate. Vi fikk høre at rundt 70 % av menneskene som bor i og rundt Johannesburg, eier et våpen. Rart å tenke på, og en ganske stor kontrast til Norge, hvor vi har et litt annet forhold til våpen og vold. Heldigvis opplevde vi ikke noen ubehagelige situasjoner mens vi var der, men etter det vi har hørt virker det som at ran, voldtekt og drap er en del av hverdagen til Johannesburgs innbyggere.
På bussturen stoppet vi på et medisinmarked hvor det ble solgt ”tradisjonelle” (ganske utradisjonelle spør du meg) medisiner. Ikke vet jeg mot hva, men man kunne i hvert fall skaffe seg alt fra slangeskinn til røtter og pulver og ku-klover. Gamle koner og menn satt og solgte tingene sine, som var stablet opp i kurver og hyller og esker på bakken. Spennende å se hva de drev med og hva de solgte, men jeg hadde ikke helt troen på at medisinene virket.
Vi kjørte litt rundt i gatene og så på butikker og mennesker og dagliglivet i byen. Det var et stort flertall av svarte som bodde i byen, etter som alle de hvite flyttet ut under apartheid-tiden fordi de var redde for de svarte og hva de kunne finne på. Enda kunne man se tegn på apartheid-tiden. Vi så et skilt som viste at rasismen kanskje kan gå begge veier: ”non-white shop” stod det på et skilt utenfor en butikk i sentrum.
Det som overrasket meg mest med Johannesburg var ikke kriminalitet eller fattigdom, men derimot en helt annen ting som jeg ikke visste noen ting om på forhånd. Og det var nemlig at rundt 90 % av bygningene i Johannesburg står tomme. Og da guiden sa dette, og vi begynte å kikke oppover i bygningene, så vi at byen lignet en spøkelsesby. Alle vinduene over 1. etasje var tomme, og det så ut som om hele byen var forlatt… Og det var den for så vidt, for etter det jeg husker at guiden fortalte, så har omtrent alle som investerte i bedrifter/hoteller/restauranter i Johannesburg på 70-tallet (tror jeg) trukket seg ut av byen og latt det forfalle. Det var litt liv i gatene, men man fikk inntrykk av at byen stort sett var helt tom, og at det var utrolig mye som stod ubrukt. Det er veldig vanskelig å forstå hvordan en hel by kan stå så tom og ubrukt. Hvorfor er det ingen som tar ansvar og bygger opp byen igjen? Jeg fikk inntrykk av at Johannesburg var en ”gangsterby” hvor kriminaliteten blomstrer og ingenting positivt får grobunn, og jeg skjønner ikke helt at noen kan leve et normalt liv der hvis kriminaliteten er så stor som det virker som utenfra. Men det er tross alt 3,2 mennesker som bor i byen…
Jeg syns Johannesburg var en spennende by, og det var bra å lære noe som jeg absolutt ikke hadde peiling på på forhånd. For min del gjorde Johannesburg mer inntrykk enn Soweto!